Kampreferater 2003
|
|
||
|
Fyllinga Dommer: |
 |
NORWEGIAN - UIT 1-6 (0-3) Mål UIT: Solberg 2, T.Hansen 2, Jøstensen, Wangberg Referat: Taktikken var noe forandret fra 2002-sesongen. UIT fortsatte med en 3-backlinje, men nå med 2 på midten og en spiss i en slags diamantformasjon. Dette ble full klaff mot et sparsomt besatt Norwegian-lag, som strevde i den sterke vinden. Vinden satte virkelig sitt preg på kampen, i tillegg til at det var surt og kaldt. UIT tok kommandoen i medvinden i 1. omgang, og dominerte kampen allerede fra første spark på ballen. Norwegian virket ikke å komme til noen åpenbare sjanser, og i forsvar ryddetÅbodsvik opp i stor stil. Etter 8 minutter stormetÅbodsvik fremover på banen og spilte fri Solberg som banket ballen i mål. Årets første seriemål var en realitet. UIT fortsatte å dominere spillet og 2 nye mål sørget for en komfortabel 3-0 ledelse til pause. 2. omgang blir vel husket for 3 ting. Først og fremst den leie vinden som fortsatte å virke inn på det meste av pasningsspilletr. Dernest Jøstensens raid opp på høyresiden med påfølgende veggspill og scoring. En sjelden perle fra den kanten. Til slutt må vel trøstemålet til Norwegian få noen ord i protokollen. En corner fra høyre ble lagt flatt inn i feltet. Hanssen skjermet bort en angriper på første stolpe, mens Harila forsøkte å beine ballen ut. Det gikk ikke så bra, i stedet tok ballen veien rett bakover og UIT-keeper Pedersen "videreformidlet" ballen opp i brystkassa på Antonsen som dekket bakstolpen. Derfra strøk ballen like godt inn mellom stengene. Det var med andre ord 3 UIT spillere som var sist på reduseringen til Norwegian. En fortjent 6-1 seier må man vel si!
|
|
Fyllinga Dommer: |
UIT - MACK 2-7 (0-2) Mål UIT: T.Hansen, Wangberg Referat: En tragedie av en kamp. 19 varmegrader og vindstille burde inspirert til mer sambatakter, men det var Mack som leverte det beste spillet. Til tross for en fullbooket startrekke så ble UIT statister mot et erfarent og lekent Mack-lag, som i tillegg hadde en keeper som tok det aller meste av skuddene som ble levert på mål. Som regel havnet dog ballen bak målet. Mack tok ledelsen etter en corner. Thomas Hansen greide ikke å avklare og Pedersen sto som spikret. Mack-spilleren fikk dermed avslutte upresset fra 5 meter. Det sto 0-2 til pause, til tross for at UIT også hadde sine sjanser. I begynnelsen av andre omgang fikk UIT redusert til 1-2. Hermansen flikket ballen elegant på direkten til Thomas Hansen som kom alene med Mack-keeperen. En lekker chip satte han ut av spill og ballen lå i det lengste hjørnet. Da vi alle trodde at nå ble det kamp, så ble det i stedet Mack-show for alle pengene. Ballene rullet jent og trutt inn bak en forfjamset UIT-keeper, som må sies å ikke ha en av sine beste dager. Det hadde forresten ingen på UIT laget som aldri fikk opp tempoet. To velplasserte skudd fra distanse var det vanskelig å gjøre noe med for Pedersen i UIT-buret, men 3 returer ble også trillet inn fra kloss hold. På 1-6 kom UIT's andre goal. Wangberg fosset over hele midtbanen og skjøt utagbart nede i venstre hjørne. Hanssen og Harila hadde hver sitt skudd i stanga, mens Hermansen og Thomas Hansen testet reaksjonsevnen til Mack-keeperen. På en corner lurte Hanssen keeperen med et lavt innoverskrudd skudd, men en forsvarer fikk blokkert på streken. Til slutt stilnet kampen hen og det endte 2-7, i en av UIT's verste opptredener noensinne.
|
|
|
Fyllinga Dommer: |
Bjørn Bygg - UIT 1-8 (0-4) Mål UIT: Hermansen 3, T.Hansen 2, Solberg, Harila, Hanssen Referat: Dette ble en helt annen kamp enn forrige ukes forsmedelige 2-7 tap mot Mack. En viktig årsak var at motstanden var en helt annen. Bjørn Bygg så ikke ut til å by på for store problemer underveis, og med 3 tap på sine 3 første kamper så ligger de an til å bli årets dumpekandidater. Været var også et helt annet kapittel. Regn og 8 grader ga optimale spilleforhold for stivbeinte tromsøfolk. Thomas Hansen startet på topp, mens Harlia fikk en fremskutt liberorolle iÅbodsviks fravær. Jøstensen var på plass igjen etter ei uke på reisefot. Fine kombinasjoner i starten av kampen gjorde at UIT kjapt kom i føringen. Hanssen vendte bort en motspiller på midtbanen, spilte fri Thomas Hansen på høyresiden og han fant Solberg med et fint innlegg, 1-0 til UIT. Det fortsatte med solid forsvarsspill og angrepsspill av høy kvalitet, selv om tempoet ikke var spesielt høyt. Bjørn gikk fort tom for krefter og snart var snakketøyet mer i bruk enn beina. Et sugende føre gjorde sitt til at kreftene fort tok slutt for nykommerne. Thomas Hansen, Hermansen og Harila fikk hvert sitt mål før omgangen var over. Ved alle anledningene var det fine kombinasjoner og veggspill som førte til scoring. Pedersen i UIT-buret ble på det nærmeste ikke testet før pause. Etter pause holdt UIT tempoet noenlunde oppe. Bjørn fikk etter hvert en enorm strekk i laget som gjorde at det oftere og oftere befant seg i egen målgård på jakt etter ball og spiller. En ren kanonade mot Bjørn-målet i starten av omgangen ble først og fremst stoppet av at det sto 4-5 spillere i målgården og blokkerte skuddene. Til slutt fikk Thomas Hansen hull på byllen etter å ha blitt frispilt av Hermansen på venstresida. Det var aldri noen tvil hvor poengene ville havne. 2 nye mål av Hermansen viste at han endelig har funnet scoringsformen, og sørget for en komfortabel ledelse mot slutten av kampen. Bjørn fikk en redusering etter ping-pong i UIT-forsvaret. En Bjørn-angriper traff ballen og fikk lagt den i en pen bue i vinkelen bak UIT-keeperen. I løpet av omgangen fikk også Fuglesteg sin årsdeby. Avslutningsmålet kom på frispark. Hanssen ble frispilt av Thomas Hansen og en Bjørn-forsvarer ble avblåst for holding da Hanssen stormet alene mot målet. Frisparket fra 12 meter ekspederte Hanssen på kjent vis inne ved stanga. 8-1 og oppmuntrende spill foran dommedagskampen mot UNN Åsgård.
|
|
|
Fyllinga Dommer: |
UIT - UNN Åsgård 2-3 (1-2) Mål UIT: Solberg, Wangberg Referat: Tragedien er et faktum. UIT er ute av gullkampen. Dette var oppgjøret vi ikke skulle tape. Hele vinteren hadde vi mannet oss opp til dette: Gullkampen mot UNN Åsgård. Igjen slapp vi inn pinglemål og strevde kolossalt fremover på banen. Det ble litt Mack over kampen i starten, selv om UIT tok ledelsen etter fint spill og en verdig avslutning av Solberg. Da var det bare gått noen små minutter og veien var fremdeles lang. UNN slo tilbake relativt fort. Først kom et innlegg som passerte både Wangberg og mannen han markerte. Den passerte også UIT-keeperen og rullet rolig inn i det høyre hjørnet - aaargh. Ved pause sto det 1-2 til Åsgård, men med bare 1 innbytter så hadde vi et visst håp om å sette press på de utover i 2. omgang. MEN så fikk de selvsagt et mål til. En Åsgård-spiller står 10 meter fra UIT-målet med 4 UIT spillere rundt seg. Tar ned en pasning, legger den til rette og netter enkelt, uten at noen kommer seg i nærheten. Akkurat da kunne man undre seg over hvor mange forsvarsspillere vi egentlig trenger for å unngå slike mål? Det holdt til det gjensto 12 minutter. Da spilte Hermansen vegg med Wangberg og banket ballen utagbart opp i nettaket. Det var lenge igjen og Åsgård var utkjørte. Det ble spill mot ett mål de siste 10 minuttene, men en god Åsgård-keeper forhindret utlikning. En fantomredning på en heading fra Wangberg var det mest markante, men flere beinparader og solide inntredener i feltet gjorde at UIT-spillerene ble mer og mer frustrerte. Med et så solid spillemessig overtak burde vi scoret minst ett mål til. Det endte i stedet 2-3 og "Goodbye Silverware". Det blir nok enten Politiet eller Åsgård i år.
|
|
|
Fyllinga Dommer: |
Fiskeriforskning - UIT 3-4 (3-1) Mål UIT: Hermansen, Fuglesteg,Åbodsvik, Wangberg Referat: Mye sol og mye varme, lite tru og lite håp ble det underveis i denne kampen. Til slutt trakk UIT det lengste strået, men det ble en tøff reise mot seier. Det aller meste av årsaken til problemene i denne kampen kom av råttent spill bakover på banen. Målene vi slapp inn i løpet av de første 20 minuttene var rett og slett demoraliserende. Først et skudd som hadde gått utenfor, skiftet retning og passerte 2 UIT spillere på streken. Deretter en ball som falt løst ned ute i feltet og som ble pirket inn ved stolperota. Det tredje kom etter at UIT egentlig hadde kontroll på ballen, men en motstander fikk revet til seg kula og plutselig var det 2 spillere alene med UIT-keeperen. Det sto altså 0-3 på et tidspunkt. Målene til UIT var som vanlig perler. Godt spill i forkant, høyt press og kanonskudd som satt utagbart i mål. Vel bare nesten... De 2 første reduseringsmålene var fine. Først da Hermansen rev seg løs på venstresida, fikk rom og tid nok til å beine ballen knallhardt i lengste hjørne. Deretter i 2. omgang da UIT trykket hardt på offensivt og Fuglesteg fikk ekspedert ballen i nettaket fra kloss hold. Gode greier. Det at UIT faktisk vant kom "dessverre" av at Fiskeriforskning hadde en keeper som langt fra var av samme kvalitet som f.eks. Mack og UNN Åsgård. Da hadde de slått oss. Men mål er mål som det heter. I tillegg var Fiskegutan helt pumpa mot slutten av kampen og hadde ikke noe å stille opp med de siste 20 minuttene (hmm, hørtes kjent ut).Åbodsvik fikk utlikne 6-7 minutter før slutt, etter å ha troklet seg gjennom hele forsvaret til Fiskeriforskning. Til slutt var det Wangberg som sørget for seier da han i duell med keeper fikk headed ballen i det tomme buret. Oppofrende innsats av toppscoreren i 2001. "Man må vel kunne si at på en slik dag så er det bare poengene som varmer, eller hva mener du Egil?"
|
|
|
Fyllinga Dommer: |
Tromsø Post - UIT 0-5 (0-1) Mål UIT: Hanssen 3, Wangberg, Hermansen Referat: Været var som klipt ut av ei saganatt da de røde vikingene fra Posten tok i mot de blå fra Universitetet. 9 grader i lufta, overskyet og lett yr over de gråkledde sandslettene under brua. De rødes hærfører Ivan den Grusomme ledet sine tropper i visshet om at de 3 siste oppgjørene hadde endt med seier til Høvding Svenn Hardråde og de blå fra Universitetet. Det var dog ingen tvil om hvem som vant kampen på tribunene. Ivan hadde brakt med seg både kvinner og barn for å ildne opp sine tropper. Mon tro hvilke strategier som lå bak denne gang. Det ble fort klart at det rødes tropper ikke hadde gjort dårlig forarbeid, de var godt rustet og feitet opp foran dysten. Ringbrynja trykket seg tett omkring spente kropper og de var grimme i svettsprengte fjes allerede etter 2 minutter. Dessverre virket taktikken negativt inn på hurtigheten til stormtroppene, og bare et fåtall holdt tempoet oppe over lengre tid. Dette gjorde sitt til at den blå horde gang på gang kunne splitte opp styrkene til de røde og gjøre store innhogg sentralt i lendet. Ved et slikt innhogg fikk Jarlen av MH kontroll over midtrommet omringet av 4 røde. Han fikk åpnet forsvaret og la alt til rette for at Hardråde selv kunne åpne kontoen med et velrettet hugg midt i motstanderens favn. 1-0. Etter dette bølget det frem og tilbake. De to styrkene sto steilt mot hverandre og ville ikke vike for noe grep. Selv om de røde bare sporadisk var farlige på sine kontra foran Universitetets sisteskanse Torstein Barmanke, så gjorde de sitt til at de blå ikke fikk flere åpenbare muligheter til hogg. Magnar Linjelanger forærte nesten de røde en gavepakke på en tversover i egen teig, men Tore Ljå var på rett plass og fikk stukket fram en lanse i siste sekund. Ivan den Grusomme kunne likevel konstatere at taktikken holdt og den røde arme kunne gå til pause med æren i behold. Det var en usikker ledelse de blå sjonglerte med utover i 2. halvdel av oppgjøret. Solide inntredener av Tore Ljå og Jan Vestvandre stoppet heldigvis flere sjokkopplevelser for Barmanke. Gang på gang virket det som om Universitetet skulle øke sitt forsprang, men Thomas Skjeivskank og Morten Lettpåtå fikk aldri satt inn det avgjørende støtet. Til og med Jarlen av MH bommet da det syntes som om alle andre muligheter hadde gitt gevinst. Ivans menn på sin side hadde en eneste mulighet til å utlikne ledelsen men skuddet satt for vidt og pila strøk like utenfor krysset til Torstein Barmanke. Det var først da Hardråde selv kastet seg inn i kampens første rekke igjen at ting begynte å skje. Høvdingen hevet klinga og utstøtte et brøl som fikk Martin Stålbein til å ta skjebnen i sine egne hender. Han klinka til det han var kar om og etterlot seg et revnet bur bak de rødes forsvar. Det 2. dommedagsslaget slo for Ivans røde bande, og 2/3 av timen var omme. Like etter fikk Hardråde servert sitt neste innhogg på sølvfat av Martin Stålbein som takk for sist, og minuttet etter tok han sitt tredje trofé for kvelden. Bård Breibringe fikk ordnet det slik at Høvdingen satte banesår på de rødes forsvarsskanse. Ivan knyttet sine hender, mens skjoldmøyene til Posten skalv i kjortlene på sidelinja. Var det den snikende følelsen av ydmykelse, eller forventningen om motstandernes dampende favntak når den ubønnhørlige seierskollekten skulle fordeles som fikk rødmen til å stige i kinnene på Ivans kvinner? Til slutt fikk Morten Lettpåtå sette spikeren i kista. Thomas Skjeivskank lot sin svirebror sette inn 5. naglen da han selv hadde brukt opp alt han hadde av våpen. En siste sjanse misset han dog da han heller burde overlatt til Bjørn Langeløp å svinge sverdet. Det ble til sist en solid seier til de blå fra Universitetet, som stolt kunne trekke seg tilbake med 3 poeng i trofé og rødmende kinn blant de rødes følge. Ivan må hjem å feite opp troppene ytterligere til neste dyst. Denne gangen ble de rett og slett for lette.
|
|
|
Fyllinga Dommer: |
UIT - Tromsø Politi 3-2 (2-1) Mål UIT: Hermansen 2, Solberg Referat: UIT's faste keeperkjempe var ute i denne kampen, så Hanssen måtte trekke på seg keeperhanskene for første gang siden kampen mot Mack i 2001. Den gangen endte det med 3-4 tap, og dagens motstander var ikke noen lettere match, med 13 poeng og en enorm målforskjell (42-10) på de første 6 kampene. Likevel hadde UIT et visst håp om poeng, ettersom de siste kampene til Politiet hadde endt med uavgjort mot Mack og tap mot UNN Åsgård. Uansett ville et tap her bety slutten på alle medaljehåp for Universitetsgjengen. Med Hanssen mellom stengene ble det også innført en streng korreks i forsvaret. Sjelden har UIT-forsvaret sprunget så mye i en kamp, eller blitt dirigert med mer myndig hånd/stemme. Det ga sine utslag, og spissen til Politiet insisterte etter hvert på å stå 2 meter foran keeper fremfor å delta aktivt i spillet. Han ble effektivt tatt ut avÅbodsvik, som sjelden lot Politiet slippe til bakover. Fremover var det klart for Hermansen-show i første omgang. 2 mål ble ordnet nærmest på egenhånd. Med 2-3 motstandere i hælene lekte han politi og røver med forsvaret og ranet inn 2 mål bak en utspilt Politi-keeper. Arne Nordang i Politi-forsvaret kunne bare konstantere at den tidligere læregutten hans ikke hadde glemt gamle kunster. Politet fikk en redusering på en kontring alene med keeper. Bakllen gled inn mellom stengene til tross for at Hanssen fikk en hånd på skuddet. I andre omgang gjorde UIT en av sine beste defensive jobber noensinne. Politiet kom oftere fremover og hadde en rekke gode skuddforsøk som enten gikk utenfor eller rett på keeper. Ved en anledning kom de alene med keeper, men denne gangen fikk Hanssen parert skuddet. I stedet var det Solberg som stakk på et løp, rundet en av backene til Politet og satte ballen i det lengste hjørnet. 3-1 virket som en solid ledelse mens kampen ebbet ut. I siste spilleminutt fikk Politet nok en redusering. Løkse dro seg fri på høyrekanten og fikk skutt forbi både en forsvarer og keeper, men da var det for sent, og UIT kunne innkassere sin første triumf mot Politiet noensinne.
|
|
|
Fyllinga Dommer: |
UIT - PWC 6-3 (4-1) Mål UIT: Hermansen 4, Hanssen, Wangberg Referat: PWC stilte med et erfarent mannskap, og merittene var upåklagelige all den tid Sigmund Forfang styrte angrepsrekka til konsulentene. Den oppsatte dommeren møtte ikke, så en småskadet Solberg tok fløyta og hinket rundt på sin vonde ankel. Det er ikke alltid like lett å dømme sitt eget lag, noe han fikk erfare til fulle i denne kampen. UIT hadde fullstendig overtak fra første spark. Og det var Hanssen som åpnet ballet med en enkel scoring etter 2-3 minutter. Store luker i forsvaret ble gang på gang utnyttet, og Hermansen rullet ball i hatt med forfjamsete PWC'ere. Det ble til slutt 4 mål på angriperen, flere av dem på gode solo-prestasjoner. PWC hadde ikke mye å stille opp med i den første omgangen. Et trøstemål skissert av Forfang ble beholdningen. Dette var en av de varmeste dagene så langt denne sommeren, og 20 grader + sol tærte nok noe på et UIT-lag som helst skal ha lett regndrev og surkleføre for å yte maksimalt. Andre omgang ble derfor en skuffelse. Flere store sjanser ble brent i alle retninger, og da Hanssen maktet å sette ballen i nettveggen for åpent mål, var det bare å pakke sammen for denne gangen. Andre omgang endte til slutt 2-2. Et flatterende, men oppløftende resultat for PWC. For UIT var det bare å konstantere at ferien sto for døra, og at Kvartfinalen i Cupen var sikret.
|
|
|
Fyllinga Dommer: |
Tromsdalen Fisk - UIT 0-5 (0-1) Mål UIT: Bakkejord 2, Hanssen, Solberg,Åbodsvik Referat: Dette var en kamp som UIT skulle vinne. MEN underlaget var forferdelig. Det var reneste potetåkeren som møtte spillerene, og i tillegg var banene ikke merket. Det tok sin tid før UIT fikk spillet til å gli. Flere ganger satt skuddene langt over mål, og sistepasningene var ikke i nærheten av å finne medspillere. Banene fikk noe av skylden, men dårlig treningsgrunnlag fra sommeren kan vel være en like god årsak. Hanssen fikk likevel bragt noe av roen tilbake i laget da han utnyttet en åpning i Fiskeforsvaret, rundet keeper og satte ballen i mål. 1-0 til pause var akkurat nok til at UIT kunne senke skuldrene et par hakk før andre omgang. Andre omgang ble en solid enveiskjøring, og etter hvert var det bare et spørsmål hvor stor seieren skulle bli - og om UIT ville greie å holde nullen. Det endte til slutt med 5-0 og Pedersen kunne innkassere sin andre kamp uten baklengs denne sesongen. Årsdebutant Bakkejord satte inn 2 scoringer, begge på fine skudd fra distanse, mens Solberg ogÅbodsvik puttet de 2 andre målene i en omgang som tross alt burde gitt bedre uttelling.
|
|
|
Fyllinga Dommer: |
UIT - UNN Breivika 4-2 (2-1) Mål UIT: Hanssen, T.Hansen, Dybwad, Wangberg Referat: UIT har tapt flere kvartfinaler i Cupen, men aldri en semifinale (eller finale). UNN Breivika er et gammelt bekjentskap i så måte. I 2001 møttes de to lagene i Cupfinalen på Fløyabanen. UIT trakk da det lengste strået med en 3-2 seier. Det møtte ikke opp noen dommer til kampen, så derfor tok lagene på seg å dømme en omgang hver. Det gikk faktisk veldig bra. Tonen mellom lagene var gemyttlig og det var få kontroversielle avgjørelser. Divisjonsforskjellen burde gjøre dette til en ujevn match. I tillegg hadde UNN sin bestemann ute. Likevel var det nerve i kampen hele veien, og tatt i betrakting at 3 av 4 lag i semifinalen var fra 2. divisjon så er nok ikke avstanden mellom divisjonene så store likevel. UIT tok likevel ledelsen oppskriftsmessig da Thomas Hansen fant Hanssen på bakre stolpe tidlig i kampen. Hanssen dunket ballen i mål på volley, og like etter var det Thomas Hansen som kunne sette inn 2-0 til UIT. UNN Breivika kontret inn en redusering og stillingen holdt seg 2-1 til pause. 2. omgang åpnet nervøst, og da UNN fikk pirket inn utlikningen 5 minutter ut i omgangen så det mørkt ut. Men UIT kom tilbake i kampen og flere store sjanser til Hanssen, Wangberg og Thomas Hansen resulterte i en rekke cornere. Etter en av disse fikk Hanssen lagt ballen inn på sølvfat til Dybwad som stanget ballen i mål bak en god UNN-keeper. Da Wangberg satte inn 4-2 målet mot slutten av kampen var seieren sikret og UIT var nok en gang i finalen.
|
|
|
Fyllinga Dommer: |
Sparebank1 Nord Norge - UIT 3-5 (2-1) Mål UIT: Hermansen 4, Wangberg Referat: Kampene mot Sparebank1 Nord Norge har alltid vært jevne oppgjør, og kveldens kamp var intet unntak. UIT stilte med et rutinert mannskap, selv om Fuglesteg, Solberg, Thomas Hansen og Harila var ute med skader og sykdom. UIT tok kommandoen fra start, men fikk ikke satt motstanderene under skikkelig press. Det var noe krampaktig over angrepsspillet, og avstanden mellom angrepet og forsvaret ble ofte for stor. Dette utnyttet Sparebank1 NN til full ved flere anledninger, og spilte seg til de farligste sjansene utover i første omgang. Midtveis i omgangen ledet hjemmelaget 2-0, først etter et fint opprullet angrep på deres høyreside og et innlegg som ble ekspedert i mål fra kloss hold. Deretter fikk Jardar rom og tid nok til å gå forbi 3 UIT spillere før han klinket ballen nede i høyre hjørne for Pedersen i UIT-målet. Like før halvtid fikk UIT redusert til 1-2 på et flott langskudd av Hermansen. Før det hadde både Hanssen og Wangberg spolert flere halvsjanser. I andre omgang virket det som et helt annet UIT-lag entret banen. Det spillemessige overtaket resulterte nå i flere store sjanser, og 10 minutter ut i omgangen hadde UIT tatt ledelsen 3-2. UIT presset gang på gang forsvaret til Sparebank1 til å gjøre personlige feil, og på kontringen var UIT mer giftige enn på lenge. Hanssen traff treverket to ganger før Hermansen og Wangberg fikk klinket inn hver sine mål etter fint trekantspill. Hermansen økte siden til 4-2 midtveis i omgangen på en lekker chip forbi keeper fra skrå vinkel. Mot slutten slapp Sparebank1 inn i kampen igjen, og Jardar fikk lobbe inn et reduserngsmål. Det var likevel ingen tvil om hvor seieren skulle havne, og Hermansen satte spikeren i kista med sitt fjerde og UIT's femte mål like før slutt. |
|
|
Fyllinga Dommer: |
UIT - TFDS 6-3 (5-0) Mål UIT: Hermansen 3, Hanssen,Åbodsvik,
Dybwad Referat: K |
|
|
Fløyabanen Dommer: |
FAST Tromsø - UIT 0-2 (0-1) Mål UIT: Dybwad, Hermansen Referat: Det var et rent lokalderby i cupfinalen i bedriftsfotball mandag kveld. Rundt 20 tilskuere hadde møtt opp på Fløyabanen for å overvære Universitetets møte med FAST Tromsø, et lag der alle ansatte har sin utdanning fra Informatikkmiljøet ved UITø. Anført av Professor Dag Johansen, som også er Teknologidirektør i FAST hadde "lillebror" et lite grep om sakene på krøllgresset, men det var UIT som viste seg å være giftigst foran mål. Etter en åpning der UITø hadde et skudd i tverrliggeren fikk FAST flere gode muligheter fra distanse. Men NFH-professor Torstein Pedersen i UITø-målet var i det umulige hjørnet denne kvelden, godt hjulpet av et pottetett forvar og en hardt arbeidende midtbane. På kontringene var UITø farlige og da et langt innkast fra Systemsjef Svenn Hanssen ble stusset bakover i feltet dukket UITø's Bjørn Dybwad opp og sikret Universitetet ledelse 1-0 til pause. Spillet bølget fram og tilbake i 2. omgang og selv om UITø lå lavt og lot forsvaret rense unna, så åpnet det seg rom fremover som FAST etter hvert ikke orket å tette igjen. På en kontring fintet Jusstudent Morten Hermansen unna en FAST forsvarer løp alene mot keeper og satte ballen sikkert i mål. Dette var Hermansens 20 bedriftsscoring i sommer. Mot slutten av kampen gikk lufta noe ut av FAST, og UITø kunne økt ledelsen etter to presise cornere fra dødballspesialist Hanssen. God inngripen av FAST-keeperen sørget derimot for at kampen endte 2-0 til Universitetet. Dette var Universitetets 3 cupmesterskap de siste 5 årene. I serien ble det som i fjor 2. plass i 1. divisjon etter bedriftsseriens svar på Rosenborg; UNN Åsgård. FAST Tromsø rykket opp fra 2. divisjon etter å ha gått ubeseiret gjennom serien i år. Universitetet ble dermed det eneste laget som maktet å slå softwaregutta denne sesongen. I det interne oppgjøret mellom Informatikkprofessor Dag Johansen og IT-direktør Magnar Antonsen trakk UIT-direktøren til slutt det lengste strået. Spørsmålet blir nå om Johansen godtar å vente helt til neste sesong med å be om revansje, eller om Antonsen må skifte til brytedrakt og møte brytetrener Johansen til dyst en mørk høstkveld for å avgjøre det hele en gang for alle? |
|
| TILBAKE | ||
|
Kontaktperson: |
||